Utgave 6 2020

Fakta slår tilbake #fakenews.
Leksikon vokser, faktasjekking er blitt mer utbredt, og verifiseringsteknologi kan avdekke stadig flere digitale løgner. Falske nyheter har vært i fri flyt de siste årene, men nå gjør fakta comeback.

Smakebiter fra utgave 6:

  • Landfaste cruisekolosser.

    LIV BERIT TESSEM, frilansjournalist

    Flytende smitte.
    Forvarselet kom 4. februar, mens koronaen var skremmende, men ennå mest kinesisk. Cruiseskipet «Diamond Princess» var lagt i karantene utenfor Japan, fortalte nyhetene. Tusenvis av passasjerer satt innelåst på lugarene sine. Snaut to uker senere hadde 712 av 3711 passasjerer og mannskap testet positivt for viruset. Før passasjerene endelig fikk gå i land i slutten av måneden, var 12 døde.
    Så kom meldinger om utbrudd på andre cruiseskip. Verdens flytende ferieflåte fikk beskjed om å legge til havn – hvis de da fant en som ville ha dem. Land etter land sa nei til å ta imot horder med potensielle smittebærere.
    I løpet av mars var det helt slutt. Utenfor USA lå hundre cruiseskip, stadig med 80 000 sjøfolk, kelnere og artister om bord. De kom fra Asia og Latin-Amerika. Flytrafikken var også gått i stå. Aksjeverdien på verdens store cruiserederier, Carnival, Royal Caribbean og Norwegian Cruise Line, stupte med 80 prosent. Ifølge amerikanske medier hadde totalt 65 mennesker, passasjerer og betjening dødd av viruset.

    Sesongen som forsvant.
    Flytende ferie har vært en eksplosiv vekstnæring. Ved tusenårsskiftet reiste syv millioner mennesker på cruiseferie. I 2019 var det 30 millioner. I 2000 gikk 200 000 cruisegjester i land i Norge. I år skulle det bli nærmere millionen. Bare i Oslo var det planlagt 120 cruiseskipsanløp, en ny rekord.
    – Dette skulle bli sesongen over alle sesonger, i stedet blir det betydelige inntektstap for store deler av norsk industri og servicenæringer, sier Inge Tangerås i Cruise Norway.
    – Det er ikke bare havnene og turistnæringen langs kysten som opplever en dramatisk sommersesong, også norsk maritim industri og ulike typer utstyrsleverandører vil bli rammet av koronakrisen, sier han.
    Men ikke alle er triste over at cruiseturistene uteblir.
    – Tidligere var det hornmusikk og norske flagg som ønsket cruisegjester velkommen til norske fjorder. I fjor sommer risikerte de å gå spissrotgang ned landgangen mens anticruise-aktivister ropte «Tourists go home», sier Odd Roar Lange, mangeårig reiselivsjournalist som driver reisesiden Thetravelinspector.no.

    Mislikt bransje.
    Skepsisen til cruiseturistene har vokst samtidig som næringen endret seg fra å være luksus til masseturisme.
    Skipene er massive, og det blir ikke plass til mange andre når gjestene i tusentall flommer ut i norske fjordbygder. Blant de avlyste turene til Norge i år var jomfruturen til rederiet P & Os nye gigantskip «Iona» som skulle ha med seg 5200 passasjerer til norske vestlandsfjorder med naturgass på tanken.
    I Bergen har de allerede fått nok og har innført en begrensning på 8000 besøkende pr. dag. I den italienske turistmagneten Venezia nektes nå cruiseskipene å legge til i lagunen.
    En annen innvending er at cruiseskipene etterlater seg lite penger, for gjestene sover og spiser om bord. I tillegg seiler skipene stort sett under bekvemmelighetsflagg, og flertallet av de ansatte om bord er fra land med et helt annet lønnsnivå enn det vestlige. Da amerikansk næringsliv ble bevilget massiv støtte etter koronautbruddet, ble cruisenæringen holdt utenfor. Den var ikke amerikansk nok til å fortjene støtte, forklarte myndighetene.
    På toppen kommer miljøinnvendingene. Cruiseskipene etterlater seg en eim av svovel i trange vestlandsfjorder, og i Florida og Karibia er flere av de store rederiene bøtelagt for gjentatte utslipp. I Norge har Stortinget besluttet at fra 2025 må alle cruiseskip som besøker Norge, bruke landstrøm mens de ligger ved kai. Året etter skal det etter planen stilles krav om nullutslipp for cruiseskip som vil inn i de mest attraktive vestlandsfjordene, men det såkalte «2026-direktivet» ble nylig foreslått utsatt til 2030 av Sjøfartsdirektoratet, noe som har skapt sterk debatt.
    Pandemien har ikke gjort det bedre for næringen, som er anklaget – uten at det er bekreftet – for å ha spredt smitten til øyene i Karibia. Omdømmet ble ikke bedret da Den dominikanske republikk i slutten av februar avviste et cruiseskip fra Fred. Olsen Cruise Lines, og selskapet karakteriserte det hele som en «overreaksjon».

    Norsk næring.
    Nordmenn som klager over cruisenæringen, bør kanskje ikke snakke så høyt. Cruise som masseturisme er et godt stykke på vei en norsk oppfinnelse. I hvert fall var det en håndfull nordmenn som dro det i gang. De tre gigantene som til sammen kontrollerer 80 prosent av verdens cruisemarked, har på sitt vis alle norske røtter.
    Det som i dag er verdens tredje største cruiseselskap, Norwegian Cruise Line, er riktignok ikke norsk lenger, men det ble grunnlagt i Norge i 1966 av den norske skipsrederen Knut Kloster. Kloster hadde imidlertid en kompanjong, amerikanske Ted Arison, og allerede i 1972 hoppet Arison av og grunnla Carnival Cruise, som er verdens største cruiserederi. Det har 11,5 millioner passasjerer i året, som har utgjort omtrent halvparten av verdensmarkedet.
    Verdens nest største cruiseselskap, Royal Caribbean Cruise Line, ble grunnlagt i 1968 av de tre norske rederiene Anders Wilhelmsen, I.M. Skaugen og Gotaas Larsen. Anders Wilhelmsen var stadig største aksjonær, da han døde i april i år, 90 år gammel.
    Da hadde Wilhelmsen sett ubegripelige 26 milliarder kroner forsvinne med kursstupet for RCCL.

    Kommer de tilbake?
    Cruiseindustrien suspenderte driften globalt da WHO i mars erklærte koronakrisen for en pandemi. Ingen aner hvor lenge landligge vil vare.
    Allerede måneden før hadde USAs ledende immunolog Anthony S. Fauci advart: «Folk på store skip, alle sammen, hele tiden, man kan ikke be om et bedre utgangspunkt for å spre smitte», sa han.
    Andre deler av reiselivet som flyselskap, hoteller og restauranter, er ventet å gjenoppstå etter koronakrisen. De har andre kunder, selv om viruset kanskje kan komme til å endre våre reisevaner for alltid.
    Rederiene har en formidabel utfordring. For det første skal de overtale lokale myndigheter som fra før er skeptiske på grunn av bransjens varierende omdømme. Det kan ta år før koronapandemien er slått helt tilbake. Korona er heller ikke eneste virus som plager bransjen. De siste fem årene har det vært mellom ni og tolv utbrudd av norovirus, som gir omgangssyke, på cruiseskip.
    Det drøftes allerede nye hygienekrav: Passasjerer kan bli avkrevd helsesertifikater for å dra på cruise. Enkelte selskaper har allerede satt øvre aldersgrense på 70 år. Havnestater kan forlange helsesjekk ved ilandstigning og bedre systemer for evakuering hvis nye sykdommer skulle slå til.
    Samtidig må markedet overtales, noe som heller ikke blir lett. Smittefrykten plager mange, særlig blant eldre passasjerer som utgjør kjernemarkedet. Koronaviruset har vist at det er alvor.
    Bransjen selv mener og håper folk slett ikke vil bli skremte. Fra USA kom meldinger om at antall cruisebestillinger for neste år er gått opp – noe som riktignok delvis kan forklares med at folk som har fått kansellert årets ferie, har takket ja til ny tur neste år.
    Tilpasning blir uansett nødvendig.
    – Pandemien gir norsk cruiseindustri og reiselivsnæring en gyllen anledning til å tenke seg om og gjøre kloke valg for et mer bærekraftig reiseliv, ikke minst for cruisenæringen, sier Odd Roar Lange i Thetravelinspector.no.
    – Cruisenæringen står i en kontinuerlig omstilling. Smitte og sykdom er en utfordring, men det arbeides også aktivt for å redusere utslipp. Det er også i cruisegjestenes interesse, sier Inge Tangerås i Cruise Norway
    – Det kan bli utfordrende, men jeg er sikker på at vi lykkes, sier han.

    Kilder: «Norsk Sjøfart II», Dreyer forlag, 1989, «Cruise manual 2019-2010», Cruise Norway, The Guardian, The Times, The New York Times, The Washington Post, Aftenposten

    Foto: JOE RAEDLE, AFP/GETTY IMAGES

     

  • Linselus og andre cameo-opptredener. Fra spøk til publisitetsstunt.

    MORTEN RISBERG, frilansjournalist

    Mangfoldig hommage. Begrepet cameo kommer antagelig fra det arabiske ordet khamea, som betyr amulett. Cameo (kamé på norsk) er også navnet på en brosje hvor det utskårne motivet, som regel en ansiktsprofil, er i opphøyet relieff eller på annen måte står ut fra bakgrunnen med en kontrasterende farge – på lik linje med at filmens cameo-opptredener står ut fra fiksjonens resterende rollefigurer.
    Cameoer kommer i et mangfold av varianter, med ulike bakgrunner og forklaringer. Personen kan anonymt dukke opp i bakgrunnen av en scene uten betydning for handlingen – gjerne usynlig for uvitende seere. Andre ganger kan opptredenen dominere en hel scene med replikker og interaksjon med de resterende rollefigurene. Fellesnevneren er likevel at rollen gir en overraskende opptreden, som noen ganger visker ut skillet mellom lerret og virkelighet.
    Cameoer gjennomføres gjerne som en spøk for publikum, en hommage til tidligere rolleinnehavere, eller rett og slett fordi personen innehar en status utenfor skjermen som tillater eller krever en opptreden som seg selv. I noen tilfeller kan kjente skuespillere besette en mindre rolle hvis de av personlige årsaker ønsker å ta del i prosjektet – eksempelvis som en vennetjeneste til regissøren. Andre ganger blir rollen kun sett på som et publisitetsstunt.
    En av de mer kjente formene for cameo er regissører som selv ønsker å få ansiktet på skjermen. Alfred Hitchcock var en pioner innen dette, og dukket opp i bakgrunnen i 39 av sine 52 eksisterende filmverk. Rollene han besatte var alle av minimal betydning, og ofte vanskelig å få øye på – resulterende i at det gikk sport i å observere deltagelsen hans i hver film.
    Første kjente gang var i «The Lodger» (1927) hvor han anonymt satt ved et skrivebord i en avisredaksjon. Disse opptredene varte helt frem til «Family Plot» i 1976, hvor seere kun fikk skimte silhuetten hans gjennom en dør. Andre eksempler er at han sto ytterst i et foto fra en klassegjenforening, i «Dial M for Murder» (1954), eller da han ble sett gående ut fra en dyrebutikk i den ikoniske filmen «The Birds», fulgt av sine egne to terriere – Geoffrey og Stanley.
    Cameoene til Hitchcock ble så ikoniske at flere filmer senere la inn en post-mortem-hyllest av Hitchcock etter hans bortgang. Eksempelvis i film-en «Psycho II» (1983), hvor silhuetten fra den da avdøde regissøren i en scene kunne observeres som en skygge på en soveromsvegg. 

    Produsent som statist. En annen, mer moderne filmskaper med trang for skjermtid er Peter Jackson, som regisserte den velkjente «Ringenes Herre»-trilogien. Statistrollene han inntok var mildt sagt uviktige, som i «Ringenes brorskap», hvor han var på skjermen i omtrent ett sekund – mens han spiste på en gulrot i en mørk bakgate. I «Atter en Konge» fikk han litt mer tid i lyskasteren, hvor statistrollen hans sågar ble drept av en pil fra buen til Legolas.
    Andre i produksjonsrekken kan også gi underholdende prestasjoner, slik som tegneserieskaperen Stan Lee. Frem til sin død i 2018 var han fast å se i en eller annen mindre, obskur rolle i brorparten av filmer om superheltene i Marvel-universet. De som har sett en Marvel-film på kino de siste to tiårene, kan nok skrive under på det underholdende momentet av opptredenen hans, og den lette humringen i salen ved synet av den aldrende mannen med bart og briller. 

    Ekte personer på skjermen. Én spesiell Marvel-film tar oss også videre til neste cameo-kategori – der ekte mennesker spiller seg selv på skjermen. I filmen «Iron Man 2» (2010) har hovedpersonen et kort og ubetydelig møte med entreprenøren Elon Musk, som på mange måter kan sammenlignes med rollekarakteren til Robert Downey Jr. I andre tilfeller, der filmens handling er basert på virkelige hendelser, kan gjerne hovedrollens motpart fra den virkelige verden bli et eget, mindre innslag.
    Dette var tilfellet ved filmatiseringen av historien til miljøaktivist og advokat Erin Brokovich, rollebesatt av Julia Roberts. I den aktuelle scenen sitter Julia Roberts på en restaurant og bestiller mat av servitøren, som finurlig nok er spilt av den ekte Erin Brokovich – komplementert med navnet Julia skrevet på navnelappen, for å slutte sirkelen rundt rollebesetningen.
    Den klassiske julefilmen «Home Alone 2» fra 1992 inneholder også en velkjent cameo fra Donald Trump –  i tiden da han fortsatt kun var kjent som finansmann. Her går den rotløse hovedpersonen Kevin, spilt av Macaulay Culkin, inn på det fasjonable hotellet The Plaza, og får retningsanvisning til resepsjonen fra hotelleieren selv. Skuespiller Matt Damon hevdet i et intervju at Trump hadde en klausul for filmselskaper som ønsket å bruke bygningene hans til innspilling – at han på en eller annen måte skulle bli skrevet inn i manus.
    Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at han uttrykte misnøye da en kanadisk TV-kanal klippet bort hotell-cameoen hans i 2019. Kanalen forklarte selv at de kun ville korte ned filmen for å få plass til mer reklame. I «Apollo 13», filmen om den ulykksalige romferden med det berømte «Houston, we have a problem»-sitatet, blir romekspedisjonens leder, Jim Lovell, spilt av Tom Hanks. Til mange filmtitteres uvitenhet har den ekte Jim Lovell en statistrolle som skipskaptein under redningen av mannskapet – en passende rolle for astronauten som også var kaptein i marinen. 

    Krigens cameoer. En lignende opptreden finner vi i den nyere krigsfilmen «Lone Survivor» (2014), som omhandler den mirakuløse og sanne overlevelseshistorien til soldaten Marcus Luttrell i Afghanistan – da Lutrell og tre andre soldater havnet i et kraftig bakholdsangrep fra Taliban-opprørere under en rekognosering. Laget ble forsøkt evakuert av et helikopter med 16 soldater, som ble skutt ned av en rakett mens det fortsatt var i luften.
    Episoden kostet til sammen 19 amerikanske liv, med Lutrell som eneste overlevende. Den ekte Marcus Luttrell gjør flere cameoer i filmen, men han beskriver at den mest emosjonelle scenen var å spille en av soldatene i helikopteret – som representerte en av hans falne kollegaer.
    En annen krigsfilm-cameo med en mer humoristisk vri er «Hot Shots 2» (1993), med Charlie Sheen i hovedrollen. Filmen parodierte blant annet den mer alvorstunge «Apokalypse Nå», hvor hovedrollen spilles av faren til Charlie – Martin Sheen. I en av åpningscenene i «Hot Shots» kan man se far og sønn møtes på to forbigående elvebåter, hvor de begge simultant utbryter «I loved you in Wall Street!», en film de begge hadde hovedroller i.  

    Skuespillere på rullering. Hvis filmens manus innbefatter en av skuespillerenes tidligere roller, kan andre slike rolleforvekslinger skape underholdende momenter for seere. I Arnold Schwarzeneggers actionkomedie «The Last Action Hero» (1993), går den østerriske skuespilleren forbi en pappfigur-reklame for Schwarzeneggers kanskje mest kjente rolle – som fremtids-cyborgen Terminator. I universet til «The Last Action Hero» er dog «Terminator» rollesatt av Sylvester Stallone, som på filmens utgivelsestidspunkt kan sies å ha vært
    i samme actionstjerne-segment som Arnold.
    Tidligere skuespillerprestasjoner er også en vanlig årsak for overraskende cameoer. Quentin Tarantinos oscarvinnende «Django Unchained» ble inspirert av en spaghetti-western fra 1966 – ved navn «Django». I 2012-versjonen møter Tarantinos Django – spilt av Jamie Foxx – en eldre herremann ved baren, og blir bedt om å tilkjennegi seg og stave navnet sitt. Foxx følger opp med å forklare at D-en er stum. Den eldre herremannen, Franco Nero – den originale Django fra 1966 – svarer tørt: «I know». For uvitende seere kunne dette utspilt seg som en litt obskur Tarantino-scene, men for de innviede var dette en respektfull hommage til filmens inspirasjon og Neros tidligere prestasjoner. Tarantino selv dukker også opp i bakgrunnen eller i mindre roller i mange av sine egne filmer.
    Andre årsaker til rulleringer av skuespillere kan kun være intern humor og vennskap blant film-produsenter – og skuespillere – slik som at Ben Stiller, Owen Wilson, Luke Wilson, Will Ferrel og Vince Vaughn til stadighet dukker opp i hverandres filmer, eksempelvis i komediene «Starsky & Hutch» og «Anchorman».
    Cameoer kan også forekomme i tegnet form, hvor spesielle personer blir animert inn i filmens handling – slik som tegneserieskaperen Hergé kunne bli sett i samtlige filmatiseringer av den eventyrlystne reporteren Tintin.
    Tegnefilmserien som er blitt sendt lengst i verden, «The Simpsons», har spesielt satt tegnede cameoer på kartet. Et bredt spekter av kjendiser har spilt seg selv sammen med den gule familien fra Springfield – blant annet Stephen Hawking, Mel Gibson, Johnny Cash, Leonard Nemoy, The Beatles, Michael Jackson, Mark Hamill, og mange flere.
    Om det brukes som humorinnslag eller en respektfull hyllest, er cameoer et innslag som tydeligvis kan underholde både publikum og mannskapet bak kamera.
    I scenekunst og film finnes også konseptet om «den fjerde veggen», som billedlig skiller skuespillere og publikum – en vegg flere rollekarakterer har revet ned – noe som tillater direkte kommunikasjon mellom rollefigur og seer. 

    I tråd med dette bildet kan også cameoer være et subtilt vindu mellom sceneshow og ekte liv, som gir skuespillere en frihet til sømløst å klyve inn og ut av manusets verden – til vår fornøyelse, selvsagt.

     

    Foto: WARNER BROS

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her