Utgave 9 2019

Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt. Derfor ser stadig flere flytende havvind som et foretrukket alternativ.

Smakebiter fra utgave 9:

  • Best når det gjelder.

    FRODE SAUGESTAD, litteraturviter og forfatter

    Lang vei mot (norsk) anerkjennelse. Gjert Ingebrigtsen er et samleobjekt. Egenhendig, og uten noen som helst bakgrunn fra, eller utdanning innen løping eller annen idrett, har han trent tre av sine i alt syv barn helt opp i den ypperste verdenseliten på mellomdistanse. Ikke siden Gjert var ungkar, har Norge vært i nærheten av slike resultater, den gang først og fremst ved pionéren Grete Waitz og senere Ingrid Kristiansen.
    Hvordan dette er mulig, undres bare de lærde i det store utland. For der Gjert og guttenes innsats stadig hylles på verdens største nettsted for løping, letsrun.com og de fleste andre internasjonale medier, har tonen her hjemme vært en helt annen. Lenge vanket det lite eller ingen anerkjennelse fra det norske friidrettsmiljøet, dets trenere og ledere. Sjefen for Olympiatoppens utholdenhetsprogram skal sågar ikke engang ha vært klar over Henrik da han vant EM-gull på 1500 meter i 2012.
    På Sognsvann var det mange med doktorgrader innen utholdenhetstrening, men ingen som hadde trent noen inn i verdenstoppen. Det kunne virke som få, om noen, satte spørsmålstegn ved dette avviket mellom all kunnskap i verden, og mangel på utøvere med resultater som skulle underbygge kunnskapen. Ydmykheten var ikke sterkt fremtredende.
    For som de sier i England: the Proof is in the pudding – og familien Ingebrigtsen, som de eneste i landet, har i dag omkring femti – 50 – løp under den gamle norgesrekorden på 1500 meter til Lars Martin Kaupang på Bislett stadion i 1976, en rekord som sto i 36 år før den havnet i Sandnes. Ingen og ingenting kan argumentere mot resultatene til Team Ingebrigtsen.
    Løpingens historie, i alle fall i nyere tid hvor løping er blitt tilgjengelig for andre enn privilegerte, hvite menn, er i stor grad fortellingen om dominansen av menn og kvinner på Afrikas kontinent: Sprintere fra vest, mellomdistanseløpere fra nord, og langdistanse-løpere fra øst. Og nå, tre unge menn fra Lura.
    Men hvordan var det mulig å komme fra et lite sted, en enda mindre klubb, uten store og lange tradisjoner for å løpe langt og fort, og rake med seg medalje etter medalje i internasjonale mesterskap?

    Den som utfordrer pappa. «Det eneste som betyr noe, er å løpe så fort som mulig». Dette var gjennomgangsmelodien hos alle guttene de siste ukene før EM i Berlin i 2018.
    Henrik, han som har gått foran og banet vei for de to småbrødrene, hadde mer eller mindre kontinuerlig slitt med skader de siste to årene, og bar naturlig nok ikke på verdens beste selvtillit gitt hans manglende treningsgrunnlag.
    På tross av alle skadene og utfordringene hadde Gjert likevel klart å lappe Henrik såpass sammen de siste årene at han som eneste utøver i historien hadde tatt medaljer i tre EM på rad. (Nå spøker de nevnte skader for Henriks VM-deltagelse, fordi han vil spare seg til OL i Tokyo neste år.)
    Henrik, legemliggjøringen av at det går an å springe fort selv om man ikke er født og oppvokst på høylandet i Kenya, var den av guttene som oftest utfordrer Gjert. Han var naturlig nok preget av uro. Han ga farens egenskaper som trener det glatte lag, vakkert presentert i en ikonisk scene fra siste sesong av NRK-serien «Team Ingebrigtsen» (i oktober kommer det en ny sesong).
    Var det dette Gjert hadde fortalt meg om? Hvordan en diskusjon mellom trener og utøver kunne utvikle seg til en konflikt mellom far og sønn? Og var det slike konflikter Henrik hadde i tankene, når han fortalte meg at han, etter at han var ferdig å løpe, følte han ikke ville snakke med faren på ti år?
    Men hvorfor i all verden insisterer da Henrik og hans brødre på at de ikke kan tenke seg noen annen trener enn deres autodidakte far, en far som aller mest drømmer om å få være nettopp far, og ikke trener?
    På en særegen måte henter Gjert ut det beste i guttene, eller mer korrekt, han hjelper dem til selv å prestere opp mot sitt beste, gang etter gang. For det mest imponerende er ikke at de blir gode og tar medaljer, men at guttene, alle tre, gjenskaper suksessen år etter år.
    Én uke etter den siste store krangelen sommeren 2018, hentet Henrik hjem sølv på 5000 meter, og ble med det den første og så langt eneste i historien til å ta medalje i fire EM på rad. Jakob var 17, og junior enda noen sesonger, og ble den yngste i historien til å vinne gull på både 1500 og 5000 meter.

    Stikker hull på myten. Slike utrolige prestasjoner går ikke lenger upåaktet hen. Gjert ble kåret til årets trener i 2018, og nylig ble det avlagt en masteroppgave i ledelse ved BI hvor tema var ledelse og prestasjoner i organisasjoner, der Team Ingebrigtsen var case study. Gjennom TV-serien på NRK har mange sett en trener og pappa de mener er enerverende og lite pedagogisk, en fyr som må ha full kontroll og som fremhever seg selv.
    Masteroppgaven stikker hull på den myten. Basert på teoriene til Jim Collins i boken «Good to Great» frem-heves det to egenskaper som kjennetegner en toppleder: ydmykhet og vilje. Masteroppgaven fremhever nettopp også disse to egenskapene som avgjørende for å løfte opp og gjenskape suksess i Team Ingebrigtsen.
    Og til tross for guttenes, i utgangspunktet, massive motstand mot far og trener, så er de veldig klar over at det er Gjerts vilje og gjennomføringskraft som får frem deres prestasjoner – det er som om Gjert manipulerer guttene til å prestere som de gjør.

    Enkel suksessoppskrift. Årlig tilbakelegger guttene omkring 8000 kilometer. Det er en halvmaraton om dagen, hver dag. For det å bli god i løping er ganske enkelt. Man trenger ikke masse fancy og dyrt utstyr, hemmelige produkter som dine konkurrenter ikke har tilgang til, som for eksempel i vår andre paradegren ski. For å bli god til å løpe, må man løpe mye, ja det er nesten slik at det er vanskelig ikke å bli god så lenge du bare løper nok.
    Hemmeligheten til Team Ingebrigtsen er at de løper akkurat passe hardt, akkurat passe langt, hviler, restituerer og sover nok, og på den måten får god kontinuitet i treningen. Regimet styres av Gjert som har full oversikt over hver av guttenes treningsøkter de siste 10–12 år, alt for å kunne styre og sammenligne jobben som gjøres i dag med det som gjennom mange år har vist å lede til heder og ære.
    «Vi er verdens beste», sier Gjert med stor autoritet. «For selv om det er noen som løper litt fortere enn oss, er det ingen som løper like fort med så begrensede midler, og nå er det slik at det er de andre i verden som vil trene med oss, de tenker de kan lære noe av måten vi gjør ting på, og vi får stadig henvendelser fra store deler av kloden. Men bare ikke så mange her hjemme i Norge.»
    At Team Ingebrigtsen er i ‘high demand’ viser også den siste invitasjonen de har fått. Eliud Kipchoge ble verdensmester på 5000 meter som 18-åring. Han er regjerende olympisk mester på maraton og er i dag regnet av mange som historiens beste maratonløper. Kipchoges store drøm er å bryte den siste av de store barrierene i internasjonal løping: Å tilbakelegge 42 195 meter, det vi kjenner som et maraton, på under to timer.
    Det første forsøket skjedde i Italia for drøyt to år siden. Kipchoge løp cirka et halvt sekund for sakte pr. kilometer. Tiden ble 2.00.25. Han mislyktes i sitt forsøk, og internasjonal toppidrett er nådeløs: Her hylles og huskes bare vinnerne.
    Nå skal Kipchoge gjøre et nytt forsøk den andre helgen i oktober i Wien, uken etter friidretts-VM. For å lykkes, inviteres det meste av verdens beste mellom- og langdistanseløpere til å være fartsholdere i rekordforsøket, og alle tre brødrene Ingebrigtsen er selvskrevne.
    Men for yngstemann Jakob er det ikke bare en kul «jobb», det er også god læring ettersom han ikke utelukker at han selv prøver seg på maratondistansen en gang i fremtiden. Hemmeligheten, om det finnes en slik, for å lykkes på maraton, er å ha så høy terskelfart som mulig. Litt forenklet vil det si å kunne løpe i så høy hastighet som mulig og at kroppen samtidig kvitter seg med det som produseres av laktat, det de fleste av oss kjenner som melkesyre, slik at vi unngår å bli stive i muskulaturen. Terskelfart er individuell og trenbar, men Jakob har siden han var en guttunge vært helt unik både nasjonalt og internasjonalt på dette området, med så gode målinger at nesten ingen trodde det var sant – og så gode at Gjert mente Jakob var i stand til å løpe halvmaraton under én time allerede som 17-18 åring.

    Jevn strøm av prestasjoner. Under NM på Hamar i begynnelsen av august hentet alle guttene hjem hvert sitt NM-gull, broderlig fordelt på med 800 meter (Filip) 1500 meter (Jakob) og 5000 meter (Henrik). Og det er nettopp mellomdistanse, og ikke maraton, som gjelder i VM. Og det er den unike kombinasjonen av både hurtighet og kondis som man må mestre, om man skal ha et håp om å hevde seg på 1500 meter og 5000 meter.
    Og hevde seg gjør guttene. Under lag-EM i hjembyen Sandnes i august, løp Filip raskest på 5000 meter, Jakob vant 1500 meter, mens Henrik ble nummer 2 på 3000 meter. Jakob er for tiden rangert som verdens nest beste 1500 meter-løper og Filip kom hjem med bronse på samme distanse i siste VM i 2017, og mange blir nok forundret om det ikke skulle bli noen medaljer på familien i det kommende VM.
    En ydmyk bonde ved navn Timothy Cheruiyot har nesten vært uslåelig på 1500 meter de siste to årene, og er mannen å slå for Filip og Jakob. På 5000 meter er det en liten armé, i hovedsak, fra Etiopia som alle, bare i år, har løpt fortere enn den nye norske rekorden til Jakob på 13.02.03 fra London 20. juli. Selemon Barega, Yomif Kejelcha eller Hagos Gebrhiwet, navn som er ukjente for de fleste av oss, har alle personlige rekorder som er omkring 15 sekunder bedre enn Jakobs, og enda er det omkring 25–30 sekunder ned til Filip og Henrik.
    Men mesterskapsløp er som regel ikke som de fleste andre konkurranser, og ofte blir de såkalte lureløp hvor farten underveis er langt saktere enn vanlig, før det ofte eksploderer på siste runden. 1500 meter i OL i Rio i 2016 var et slikt løp, og Matt Centrowitzs vinnertid på 3.50.00, hele tyve sekunder bak den norske rekorden, eller omkring 150 meter, var også den svakeste vinnertiden siden 1932.

    «Bommer aldri på formen». Den tidligere storløperen Sindre Buraas uttalte nylig til podkasten «Breaking Marathon Limits», at brødrene fra Sandnes aldri bommer på formen. Det er lett å tro på det, for slik vi er blitt kjent med Gjert, er det ikke snakk om tilfeldigheter og flaks. Dette er et resultat av at han har satt alt de kan ha kontroll på, i et system som hele tiden garanterer fremgang, og at de alltid er best når det gjelder som mest. Det skal hele verdenseliten få bryne seg på i VM i Doha som starter lørdag 28. september. For som de sier det i Sandnes: «Skal du løpe fort, så handler det om å gjøre det enkelt – med trygghet i disiplin».

    Foto: CARINA JOHANSEN/NTB SCANPIX

    Om artikkelforfatteren: Frode Saugestad har sammen med Gjert Ingebrigtsen skrevet boken «Kunsten å oppdra en verdensmester». Saugestad jobber nå med en ny bok om idrettsfamilien fra Sandnes.

  • Den skitne forbrukersannheten.

    KJERSTI NORDBRØND, frilansjournalist

    Destruksjonssone. Den sjokkerende praksisen hos Amazon i Frankrike ble avdekket i en dokumentarfilm som ble vist i det undersøkende programmet «Capital» på den franske TV-kanalen M6 i januar. En journalist ga seg ut for å være Amazon-arbeider på jobb i et av de store varehusene, og utstyrt med skjult kamera oppdaget han at selskapet opererte med en hemmelig «destruksjonssone». I den havnet det både leker, kjøkkenutstyr, bleier, bøker og flatskjermer – fortsatt i originalemballasjen. En drone filmet at disse ble kjørt videre i lastebiler til deponeringsanlegg.
    Journalisten fikk tak i dokumenter der det fremgår at nesten 294 000 nye varer ble destruert i løpet av ni måneder på selskapets varehus i Sevrey øst i Frankrike. Det vil si at anslagsvis tre millioner nye produkter ble destruert totalt i Frankrike i fjor. Det multinasjonale selskapet har ifølge egen hjemmeside mer enn 175 såkalte fulfillment centers rundt i verden, det vil si gigantiske varehus som lagrer, pakker og distribuerer varer som bestilles på nett. Dokumentaren viser at det foreligger en avtale mellom Amazon og tredjeparts selgere om at det som returneres fra kundene, skal kastes. Det er billigere for forhandlerne å betale Amazon for å destruere varene enn å lagre dem. En kinesisk selger forteller at Amazon i Frankrike har ødelagt hundrevis av hans usolgte varer, fordi han ikke har hatt råd til å betale transporten tilbake til Kina. «Jeg ville foretrekke at de heller donerte det til folk som trenger det», sier han.
    Amazons amerikanske grunnlegger og toppsjef Jeff Bezos, ifølge finanstidsskriftet Forbes verdens rikeste person, har det overordnede ansvaret for det TV-kanalen presenterte som skandaløs kasting. Avsløringene fikk en journalist fra den britiske avisen The Daily Mail til å gå undercover og sjekke opp det samme hos et av Amazons varehus i Storbritannia. Der ble det avdekket en ganske lik praksis, men direktøren sa samtidig at noe ble distribuert videre til veldedige organisasjoner.

    Velger grønt. Frankrikes statsminister Édouard Philippe fra sentrum-høyre-partiet Republikanerne, som har sittet siden mai 2017 under president Emmanuel Macron, har altså fått nok. Han erklærte 4. juni at Frankrike innen fire år ønsker å ha et forbud mot destruksjon av ikke-spiselige varer på plass. Det betyr at blant annet elektronikk, klær og kosmetikk må leveres inn slik at det kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Ifølge tall fra statsministerens kontor blir nye varer for 650 millioner euro kastet eller ødelagt årlig i Frankrike. «Det er et sjokk for sunn fornuft, det er en skandale», sa Philippe da han lanserte sine planer.
    Dette tiltaket er det første av sitt slag i Europa, slik tilfellet også var med den franske loven som forbød supermarkeder å kaste spiselig usolgt mat i 2016. Philippes kunngjøring kom rett etter at de grønne gjorde det veldig godt i valget til Europaparlamentet i slutten av mai, både i Frankrike og resten av Europa. Ved siden av høyrepopulistene var koalisjonen som kalles Det europeiske grønne partiet, Europas valgvinnere, mens kristendemokrater og sosialdemokrater gikk tilbake. I Frankrike er De grønne (Europe Écologie Les Verts, EELV), som Eva Joly stilte som presidentkandidat for i 2012, nå det største partiet for unge mellom 18 og 34 år. EELV fikk nesten 13,5 prosent av velgernes stemmer og 12 seter i Europarlamentet, en dobling fra 2014.

    Kjøp og kast. Sommeren 2018 ble britiske Burberry det første store motehuset som vedtok å slutte å destruere usolgte klær og tilbehør, og i stedet reparere, gjenbruke, resirkulere eller donere dem. Å ødelegge luksusartikler er en vanlig praksis, fordi selskapene vil unngå at varene stjeles eller omsettes billig i det grå markedet. Uautoriserte selgere og kopister er luksusbransjens store skrekk.
    Philippe vil hindre at man kjøper tilbake og ødelegger egne produkter, slik sveitsisk-baserte Richemont, som selger blant annet klokker, smykker og penner, innrømmet å ha gjort i fjor. Statsministeren vil gjøre unntak i loven for enkelte luksusartikler, for å beskytte immaterielle rettigheter.
    Det er naturlig at Frankrike kjenner et slags eierskap til miljøsaken gjennom Parisavtalen, og i forkant av Europaparlamentsvalget ville Macron vise at temaet er på agendaen på lik linje med nasjonal sikkerhet. 23. mai talte presidenten på det første møtet til Rådet for miljøvern (Le Conseil de Defense Écologique) i presidentboligen, med et utvalg av sine ministre til stede. Hvilke ministre som kommer til å delta i fortsettelsen vil variere, men målet er å koordinere regjeringens arbeid for bærekraft. Landets forrige miljøvernminister, den voldsomt populære miljø- og TV-kjendisen Nicholas Hulot, sa opp jobben i frustrasjon over regjeringens klimapolitikk under et direktesendt radiointervju 28. august i fjor. Det kan med andre ord se ut som om Macron har en del å vinne på et tydeligere grønt image.

    Utvikling og ekspansjon. Jeff Bezos, på sin side, har holdt seg opptatt med blant annet robotikk og kunstig intelligens. Ved siden av å drive med netthandel er Amazon en teknologigigant, som satser på smarte hjem og tjenester som taleassistenten Alexa fra 2014, konkurrenten til Apples tre år eldre Siri. Fra 2018 har Alexa snakket både fransk og norsk, og gjennom smarthøyttaleren Echo bistått med alt fra å slå på lysene til å skru av musikken på stemmekommando.
    Bezos gir seg ikke med stadig mer avansert forbrukerelektronikk: Gjennom sitt selskap Blue Origin vil han nå erobre verdensrommet. På den Amazon-initierte high-tech-konferansen reMARS, som ble holdt i Las Vegas i juni, gikk han nærmere inn på sine planer om å skyte ut over 3200 satellitter i lav jordbane, med et mål om høyhastighets-bredbånd over hele kloden. Prosjektet, med kodenavn Project Kuiper, vil være en revolusjon for land som i dag har veldig dårlig utbygget internettdekning, som Bahrain eller Filippinene.
    Tidligere er Bezos blitt spurt om hvorfor han utvikler smarthøyttalere og produserer TV-programmer, og svart at disse prosjektene hjelper ham å ’selge flere sko’. På konferansen forklarte milliardæren, som ønsker menneskelig bosetting på Mars, at satellittene er en del av en langvarig strategi for å avlaste Jorden. I bredbåndskappløpet gjelder det imidlertid for den eksentriske toppsjefen å holde tritt med den målbevisste Tesla-gründeren Elon Musk og hans romfartsselskap SpaceX.
    «For mange av oss føles verden allerede liten fordi vi kan få tilgang på så mye på nett. Se for deg virkningen for selskapet ditt om du bokstavelig talt er tilknyttet alle, overalt. Jeg mistenker at Bezos håper at de alle vil kjøpe ting fra Amazon», skrev businesscoach Jason Athen i en kommentar for det amerikanske forretningsmagasinet Inc. i juni.

    Netthandelens avtrykk. Å klikke inn et kjøp på nett kan virke mer miljøvennlig enn å kjøre til en butikk, men vinningen går stadig mer opp i spinningen (og klimaavtrykket øker) når Amazon lover å levere innen én-to dager i stedet for eksempelvis en uke. I tillegg er det mange kunder som ikke samler opp ordrene sine, selv om Amazon har bedt dem om det. I stedet handler de mange ganger, nettopp på grunn av rask levering.
    For seks år siden lanserte Amazon nettsiden Amazon Smile, som gir kjøperne mulighet til å velge en ideell organisasjon som får 0,5 prosent av kjøpssummen når de handler. Leveringstiden er like kort, men inntil nå har det kanskje tatt oppmerksomhet fra (de manglende) produktdonasjonene.
    Amazon har i flere år samarbeidet med ulike produsenter for å redusere emballasje. Leveringsalternativet «Frustration Free Packaging» innebærer at varene sendes fra varehusene i resirkulerte, brukervennlige esker. I februar i fjor lanserte selskapet visjonen «Shipment Zero», som innebar at halvparten av forsendelsene deres skal være karbonnøytrale innen 2030. «Kom igjen, bare 50 %?!? Ta en lederrolle her – dere kan skape leveranseroboter, droner, butikker og mer … hvorfor ikke beskytte Jorden først?» tvitret entreprenøren og designeren Tony Fadell. Han blir ofte kalt «ipodens far» og har tidligere jobbet for Apple, som heller ikke får høre at de beskytter Jorden særlig ofte.

    Enn så lenge får den grønne bevegelsen håpe på at et forbud i Frankrike, selve hjertet i luksusindustrien, kan påvirke holdningen til både overproduksjon og destruksjon. Miljøet har allerede betalt prisen.

    Foto: LUCAS JACKSON/REUTERS/NTB SCANPIX

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her